Fagspesifikk tekstforståelse og tekstkyndighet i overgangen fra videregående opplæring til høyere utdanning.

                                     Bilde hentet fra: https://www.flickr.com/photos/83633410@N07/7658272558/in/photostream/

En utfordring flere nye studenter opplever i møte med høyere utdanning, er arbeid med akademiske tekster. Overgangen fra videregående opplæring til universiteter og høyskoler kan oppleves som stor, og enkelte strever med å forstå den akademiske skrivekulturen og ta i bruk de tekstferdighetene studenten skal kunne ha. Blant annet viser en studie gjort blant førsteårsstudenter ved Høgskolen i Oslo og Akershus at studentene strever med å skrive oppgaver, da både kravene og språket oppleves som ukjent og nytt (Greek & Jonsmoen, 2012, s. 20). På bakgrunn av dette, vil jeg i dette blogginnlegget presentere artikkelen «Hvilken tekstkyndighet har studenter med seg fra videregående skole» av Marit Greek og Mari Kari Jonsmoen, med henblikk på fagspesifikk literacy. Videre vil jeg diskutere hvordan den videregående opplæringa tar for seg utvikling av literacy hos elevene, og hvilke utfordringer og muligheter norskfaget og norsklæreren står overfor i arbeid med og utvikling av (fagspesifikk) literacy hos elever i studieforberedende utdanningsprogram.

Artikkelen «Hvilken tekstkyndighet har studenter med seg fra videregående skole?» tar for seg hva norskfaget vektlegger når det gjelder akademisk tekstkyndighet, og vurderer hvorvidt elever har den nødvendige kompetansen som skal til for å mestre fagspesifikt tekstarbeid i høyere utdanning. Artikkelen bygger på en kvalitativ og deskriptiv studie som artikkelforfatterne gjennomførte skoleåret 2013-2014, hvor de fulgte to avgangsklasser ved studieforberedende utdanningsprogram, studerte elevtekster og vekslet mellom å være observatører, deltakere og intervjuere. Det sentrale forskningsspørsmålet artikkelforfatterne gjør rede for, er hva norskfaget i studieforberedende utdanningsprogram på videregående skole vektlegger når det gjelder akademisk tekstkyndighet, og hva slags tekstkyndighet elevene viser ved sitt avsluttende skoleår. Et sentralt funn fra studien er at den tekstkyndigheten studieforberedende utdanningsprogram arbeider med og vektlegger er relevant for høyere utdanning, men en forutsetning for å mestre fagdiskursene på UH er at studentene utvikler et metaperspektiv på fagspesifikke tekstkulturer (Greek & Jonsmoen, 2016). Det teoretiske rammeverket artikkelforfatterne jobber ut ifra kommer tydelig og relevant til syne gjennom hele artikkelen, og består av sentrale navn innen literacy-fagfeltet, som Sylvi Penne og Skjelbred & Veum.

Begrepet literacy kan defineres som «å kunne tolke, produsere og reflektere over tekster» (Skjelbred & Veum, 2013, s. 18), og rommer et omfattende spekter av den enkeltes møte med, forståelse av og produksjon av ulike typer tekst i ulike kontekster. Skjelbred & Veum (2013) forklarer at «... literacy kan forstås som en kyndighet som gjør den enkelte i stand til å tolke og selv benytte en rekke semiotiske ressurser for å gjenskape og produsere tekster, slik at han eller hun kan leve og utvikle seg i et komplekst samfunn.» (s. 19). Literacy dreier seg altså om å kunne orientere seg i komplekse tekstmasser og ta i bruk ressurser for å skape tekster, slik at man kan navigere seg og overleve i et høyst tekstbasert samfunn. Som nevnt i forrige avsnitt, var et av de sentrale funnene fra artikkelforfatternes studie at dersom elevene greier å utvikle en metabevissthet omkring ulike faglige tekstkulturer, har de et godt utgangspunkt for å videreutvikle sin tekstkyndighet i studiesammenheng. Videre fremhever Greek & Jonsmoen (2016) at studentene har behov for veiledning og strategier for å se sin egen tekst i ulike faglige sammenhenger. På bakgrunn av disse funnene kan det være interessant å diskutere hvilke implikasjoner elevers behov for en slags «metabevissthet» har for norskfaget generelt og norsklæreren spesielt.

Pensumlitteraturen jeg vil relatere til artikkelen, er Blikstad-Balas sitt kapittel om fagspesifikk literacy i «Literacy i skolen» (2016). Fagspesifikk literacy er en undergrein av literacy-begrepet, som tar til orde for at elever må gjøres oppmerksomme på og inkluderes i fagenes tekstkulturer (Blikstad-Balas, 2016, s. 26). Fagspesifikk literacy kan anses som den kunnskapen og de ferdighetene som trengs for å mestre tekster innenfor en gitt disiplin, og forskere som studerer fagspesifikk literacy er opptatt av at vi bør eksplisitt lære elevene verktøyene og redskapene de trenger for å mestre de ulike fagdiskursene (Blikstad-Balas, 2016, s. 26-27). Med henblikk på artikkelen jeg har presentert i dette blogginnlegget, kan det se ut til at elever trenger opplæring i å forstå de ulike fagdiskursene de er omgitt av. Funnene fra studien til Greek & Jonsmoen (2016) viste blant annet at elevene har behov for veiledning for å se egne tekster i ulike fagsammenhenger. Det ser altså ut til at både norskfaget og de øvrige fagene i skoleverket bør jobbe mer eksplisitt med fagets hvorfor og hvordan. Å bringe elevene inn i de ulike fagdiskursene bør være den enkelte faglærerens ansvar; eksempelvis bør det være norsklærerens ansvar å lære elevene hvorfor vi jobber med de ulike emnene i norskfaget, hvordan man kan jobbe med de ulike emnene i norskfaget, samt legge til rette for utvikling av metabevissthet omkring faget hos den enkelte.

Når en elev har bestått fagene i studieforberedende utdanningsprogram og mottatt sitt vitnemål, skal grunnlaget som trengs for å mestre høyere utdanning i prinsippet være lagt. Kompetansemålene elevene vurderes etter – altså det de skal mestre for å bestå utdanningen – står nedfelt i læreplanen. I læreplanen for norsk for studieforberedende utdanningsprogram Vg3 står det blant annet at eleven skal kunne «orientere seg i store mengder tekst av ulik kompleksitet og velge ut, sammenfatte og vurdere relevant informasjon.» (Utdanningsdirektoratet, 2013). I tillegg skal eleven kunne «bruke kilder på en kritisk og etterprøvbar måte og beherske digital kildehenvisning» (Utdanningsdirektoratet, 2013). Ord som analysere, tolke og vurdere går igjen i læreplanen, og disse er ord som kan bindes tett opp mot literacy-begrepet. Norskfaget i seg selv ser altså ut til å legge til rette for utvikling av literacy hos elever, men hvordan læreren bringer elevene inn i fagdiskursen og utvikler deres metabevissthet, vil være avgjørende for elevers opplevelse av forståelse og mestring i faget.

Artikkelforfatterne av «Hvilken tekstkyndighet har studenter med seg fra videregående skole» forklarer at det finnes en rekke studier og forskning på elevers tekstarbeid i videregående skole, men hevder det er behov for å undersøke studenters tekstkyndighet i overgangen fra videregående opplæring til høyere utdanning (Greek & Jonsmoen, 2016). Det ser ut til at et mangfold av nye studenter opplever spranget fra videregående til høyere utdanning som stort og krevende, spesielt i forhold til kravene knyttet til faglighet og akademisk skriving. Med utgangspunkt i Greek & Jonsmoens artikkel, samt teori om fagspesifikk literacy, ser det ut til at elever i videregående opplæring trenger eksplisitt opplæring i fagenes egenart og arbeidsmåter, for å utvikle en metabevissthet omkring eget arbeid med fagene. Samtidig trengs det mer forskning på studenters opplevelser av overgangen fra videregående skole til høyere utdanning, slik at fagene i skoleverket på best mulig måte kan forberede elevene og legge til rette for videre studier.

Kildeliste
Blikstad-Balas, M. (2016). Literacy i skolen (1.utg). Oslo: Universitetsforlaget.

Greek, M. & Jonsmoen, K. M. (2012). «Hodet blir tungt - og tomt» - om det å skrive seg til profesjonsutøvelse. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 96 (1), 15-26.

Greek, M. & Jonsmoen, K, M. (2016). Hvilken tekstkyndighet har studenter med seg fra videregående skole? Uniped 03/2016 (Volum 39). Hentet fra:  https://www.idunn.no/uniped/2016/03/hvilken_tekstkyndighet_har_studenter_med_seg_fra_videregaaen

Skjelbred, D. & Veum, A. (2013). Literacy i læringskontekster (1.utg). Oslo: Cappelen Damm AS.

Utdanningsdirektoratet. (2013). Læreplan i norsk (NOR1-05). Hentet fra:  https://www.udir.no/kl06/NOR1-05/Hele/Kompetansemaal/kompetansemal-etter-vg3-%E2%80%93-studieforberedende-utdanningsprogram