Den nye digitaliserte skolehverdagen - hvilke faktorer er sentrale for utviklingen av elevene sin digitale literacy?

Heisann. La oss snakke om noe interessant – og aktuelt!

Teknologien har for alvor gjort sitt inntog i hverdagen vår. Hvordan vi kommuniserer med hverandre, organiserer gjøremål, mottar informasjon og utfører jobbene våre har endret seg betydelig de senere årene som en konsekvens av ny teknologi. Dette setter også sitt preg på skolen og elevene (Hatlevik, 2009). Du, jeg og våre medborgere er en del av en digital verden. Det må vi som lærere være bevisste på når vi underviser i fremtidens skole. Undersøkelser viser at unge mennesker leser færre bøker i dag enn tidligere, likevel kan en påstå at literacy aldri før har vært en større del av deres liv. De blir eksponert for et stort antall digitale tekster hver eneste dag (Blikstad-Balas, 2016, s. 51). Den enorme fremveksten av informasjons og kommunikasjonsteknologi har og vil føre til endringer i opplæring og undervisningspraksis. Dette kan vi blant annet se eksplisitt i fagfornyelsen der digital kompetanse vil få en mer sentral rolle enn den har i dagens lærerplan. En kan derfor påstå at å undersøke hvilke faktorer som er sentrale for utviklingen av elevenes digitale literacy er et aktuelt og viktig forskningsområde.

I dette blogginnlegget skal jeg presentere artikkelen «How to identify and understand digital literacy among 9th grade Norwegian students: Examining the influences from school and home on students digital literacy” av Ove E. Hatlevik (2009) som omfavner denne tematikken. Målet med artikkelen er å undersøke hvordan ulike faktorer påvirker og har innflytelse på elevene sin digitale literacy. Hatlevik ønsker i artikkelen å finne svar på følgende spørsmål: Påvirker tilgang til datamaskin, databruk, familiebakgrunn, karakterer og skolens priortering av IKT elevene sin digital literacy? (Hatlevik, 2009). Når jeg snart skal presentere funnene hans vil vi forstå at det er en rekke faktorer som er avgjørende for utviklingen av digital literacy, og en bevisstgjøring av dette kan være nyttig kunnskap for å forstå elevene sin digitale kompetanse. Hatlevik benytter seg av en kvantitativ tilnærming. Det ble utført et nettbasert spørreskjema administrert av skolene. Elever fra 126 forskjellige norske skoler besvarte skjemaet. Det var totalt 682 elever fra 9 trinn og 80 skoleledere som svarte på undersøkelsen (Hatlevik, 2009). Elevene fikk blant annet spørsmål om antall timer de brukte foran datamaskinen, deres karakterer i utvalgte fag og foreldrenes utdanning. De gjennomførte også en test som skulle måle deres digitale literacy. Her ble de testet i grunnleggende IKT, problemløsning med IKT, etiske betraktninger og kommunikasjon. 

Resultatene fra Hatlevik sin studie er at studentenes faglige prestasjoner, antall timer på datamaskinen hjemme og tilgang på datamaskiner på skolen er positiv relatert til digital literacy. Det som er enda mer spennende å se nærmere på er de hjemlige faktorene knyttet til elevene. Funnene i studien viser at en høy skåre på testen om digital literacy er betydelig positivt relatert med høyt nivå av både far og mors utdanning, og et stort antall bøker i hjemmet (Hatlevik, 2009). Det er ikke revolusjonerende at elevene sin sosiale bakgrunn er sentralt for deres skoleatferd og karakterer, men det er interessant å se at det også har en merkbar effekt på deres digitale literacy. Funnene til Hatlevik er interessante av flere grunner. Elevenes digitale literacy vil være en viktig kompetanse å utvikle og forbedre i tiden som kommer og det er derfor viktig at vi som skal lede norske klasserom de neste tiårene vet hva som er essensielt i utviklingen av en slik kompetanse. 

Digital literacy vil bli en enda viktigere del av elevene sin sekk med kunnskap. Kunnskapen om de ulike faktorene og deres innflytelse på digital literacy er derfor svært relevant for literacyfaget og skolen. Mye av kunnskapen rundt digital literacy er fremmed og har ført til debatt. Det har blant annet vært diskusjoner i fagfeltet om digital literacy kan gå under fellesbetegnelsen «literacy» i det hele tatt, og hvorvidt skjermbasert lesing skiller seg fra tradisjonell lesing. Digitale tekster skiller seg fra tradisjonelle tekster skrevet på papir, men de er likevel ganske like.  Flere forskere har blant annet påpekt at «å lese» digitale spill har mye til felles med tradisjonell lesing, blant annet ved at leseren må ta i bruk lesestrategier og lese informasjonen gjentatte ganger for å få med seg all informasjon (Blikstad-Balas, 2016, s. 63). Hatlevik sin forskningsartikkel gir også et bidrag til at vi tydelig kan se at faktorer som har en effekt på hvordan elevene leser «vanlige, tradisjonelle» tekster også har en effekt på deres digitale literacy. Kunnskapen vi allerede vet om utviklingen av elevenes literacy er derfor fortsatt nyttig, vi må bare tillegge oppskriften flere ingredienser for å tilpasse den nye og mer digitaliserte hverdagen.

Når vi snakker om elevenes utvikling kan vi snakke mye om skolen og dens ressurser, men store deler av forskningen peker også i stor grad mot hjemmet til elevene. De sosiale faktorene har en sterk effekt. Barn kommer fra forskjellige hjem, og kommer derfor til skolebenken med ulike utgangspunkt. En av de faktorene som har størst påvirkning på elevenes muligheter i skolen er sosial bakgrunn (Knudsen, 1980, sitert i Skaftun, 2015). Flere forskere har sett på sammenhengen mellom skoleprestasjoner og sosiale faktorer. Et kjent studie som har belyst denne problematikken er Shirley Brice Heath som har publisert en studie som tar for seg hvordan barn fra ulike sosiale miljøer sosialiserer inn i tekstenes verden (Skaftun, 2015). Det vil være store variasjoner innad i klasserom når det gjelder hvilken grad de har tilegnet seg digital literacy.  I dagens samfunn handler det ikke lenger bare om antall bøker foreldrene har i bokhylla, men også hvorvidt barna har tilgang på egen PC og antall timer de får bruke denne. Det trenger ikke nødvendigvis bare å være en datamaskin, det kan være telefoner eller iPad. Funn fra Hatlevik artikkelen viser at de ulike variablene som blir tatt opp i artikkelen kun er en liten del av et stort bilde, og at det er andre faktorer som er viktige og som vi må forske mer på (Hatlevik, 2009) . Kunnskap om dette kan være nøkkelen til suksess på norske skoler i årene som kommer.

Digital literacy er en fersk gren innenfor literacyuniverset. Det er en tilnærming innenfor fagfeltet som hittil har blitt forsket for lite på, men noe som absolutt bør bli gjenstand for mer forskning. Den enorme teknologiske utvinningen og den nye lærerplanen som iverksettes fra neste høst er et tydelig bevis på det. Hvilke faktorer som har en innvirkning på elevenes digitale literacy og deretter en effekt på deres skoleprestasjoner er noe som bør stå foran på scenen over relevante forskningsområder i literacyfaget. Særlig de sosiale faktorene som elevene har med seg inn i skolen bør tydeliggjøres.
Skolen blir nok en gang en viktig arena for å utjevne sosiale forskjeller – ikke forsterke de. Blikket kan ikke bare rettes mot bøker, i 2019 og årene som kommer må vi løfte blikket mot datamaskinene også. Konklusjonen er derfor at det er mange faktorer som ligger til grunn for utviklingen av elevers digitale literacy, og at flere av de er knyttet til faktorer i hjemmet som utdanningsnivå og tilgang på ulike materielle goder. Når vi nå trer inn i en ny lærerplan og i et samfunn hvor teknologien får mer makt er det viktig å fortsette å være bevisst over dette. Utviklingen av elevenes digitale literacy blir en viktig oppgave for oss lærere. Avslutningsvis sitter vi fortsatt igjen med det store og vanskelige spørsmålet selv om tidene forandrer seg – hvordan kan skolen som institusjon fortsette å utjevne sosiale ulikheter?

Kildeliste

Blikstad-Balas, M. (2016). Literacy i skolen. Oslo: Universitetsforlaget.
 

Hatlevik, E. O. (2009). How to identify and understand digital literacy among 9th grade
  Norwegian students: Examining the influences from school and home on students digital
  literacy. Nordic Journal of Digital Literacy. 03-04 (2009): 159-175. 

Skaftun, A. (2015). Leseopplæringen og fagenes literacy. Nordic Journal of Literay Research, 1. 1- 15.https://doi.org/10.17585/njlr.v1.170